Venezia revisited

Nei, jeg har ikke vært tilbake, men jeg har tatt en tur innom mappen med alle bildene jeg tok i januar. I stedet for å få dårlig samvittighet for å ikke ha gjort noe videre med dem, har jeg kost meg med å jobbe med et par, og tenkte at jeg skulle publisere dem her.

Denne baren var virkelig fristende i kveldsmørket.....

Typiske veneziafarger i januar, rosa hus,  grønt kanalvann, og gondoler med blå trekk.

Om å se på bilder

En pentaxianervenn - Jostein Øksne - tok opp følgende spørsmål på pentaxianernes gruppe på facebook:


"Jeg har hørt det påstått at det er en sammenheng mellom hva slags bilder vi liker, og hvilket medium vi betrakter bildet på. Eksempler på ulike "medium" har vært Web, bok, prosjektor/lysbildeframvisning og galleriutstillinger. 

Tror dere det finnes en slik sammenheng, og hvordan tror dere den arter seg?"

Jeg mener det helt klart finnes en slik sammenheng, mellom hvordan man oppfatter (eller liker/ikke liker) et bilde, og hvordan det er presentert. Konteksten - alt rundt bildet har for meg stor betydning, og også settingen jeg er i. Derfor synes jeg det er litt problematisk at jeg bruker så mye tid på å se på bilder på web, og gjerne facebook (!), der oppløsningen er dårlig og min "modus" er gjerne "gå kjapt gjennom for å se hva vennene mine har på hjertet". På en fotoutstilling har galleriet brukt tid og krefter på å presentere bildene  skikkelig, man har brukt god tid på trykking, valg av papir, oppheng, lyssetting og så videre.

Her er et konkret eksempel som ble veldig tankevekkende for meg. Jeg så vinnerbildene til Årets Nordiske Naturfotograf 2012  på foto.no sine sider, og ble ærlig talt ikke veldig grepet. Fine bilder, jada, men ikke særlig mye mer. Hvor var stemningen, historien, og det som på fint kalles "punctum" - det i bildet som virkelig fanger deg (min tolkning)? Jeg fant det ikke i noen av bildene, og det var litt trist, for dette er jo kremen av naturfotografer. Men så var jeg innom Fotovideos lokaler for å hente en reparasjon, og da har man god tid... Der var bildene utstilt, og plutselig fant jeg alt jeg hadde lett etter i bildene på nett. Selv om presentasjonen  absolutt kunne vært bedre, var opplevelsen en helt annen.

Så ja - mediet har utrolig mye å si for om man liker et bilde eller ikke. Den viktigste lærdommen for meg er todelt. For det første må jeg gå mer på utstillinger slik at brøken (se bilder på utstilling)/(se bilder på web) blir mye større. For det andre skal jeg spandere gode utskrifter av mine egne bilder, det tror jeg kan bli viktig for min egen utvikling som fotograf.

Første kveld i Venezia

Disse tre bildene tok jeg den første kvelden. Jeg var litt overveldet over stemningen, alt var like vakkert og utløserfingeren var veldig ivrig. Bildene gjør seg nok best i svarthvitt.

Det ser ut som bygningene flyter på vann, noe de omtrent gjør også.

Vaporettoen var et praktisk framkomstmiddel, og kjørte ofte. Fin måte å komme seg fram på langs kanal Grande

Det ser veldig mørkt ut på bildet, men stort sett var det gatebelysning og greit å se, selv om kvelden.

Liten Veneziaoppdatering

17. - 21. januar var jeg på tur til Venezia med Pentaxianerne. En fantastisk tur i en utrolig vakker by, som på den tiden er nesten tom for turister. Vi koste oss og fotograferte til alle døgnets tider, så bildemappene er blitt forskrekkelig fulle. Det tar tid å rydde opp i sånt, så her komemr det ut litt pø om pø. Dagens to utvalgte er resultatet av litt bildemekking. Først et svart-hvitt fra plassen , eller Campoen som det heter på Venetiansk rett ved hotellet, Campo San Polo. Visstnok den største i Venezia etter San Marco-plassen eller Markusplassen som de fleste kjenner den som. San Polo virket ikke så stor mens vi var der, fordi store deler av plassen ble brukt til en midlertidig isbane.



Det andre bildet er tatt av Canal Grande fra Rialtobroen, og er mekket nesten i HDR-stil, selv om det ikke er HDR-bilde. Jeg har trukket skikkelig i spakene i Lightroom, og egentlig fått det uttrykket jeg ville. Men jeg er ikke sikker på om jeg liker det. Men det viser Venezia slik jeg så det, masse spennende detaljer, masse liv og røre på kanalen, varme røde murbygninger og en grønn kanal med båter, ferger og gondoler. Litt kaotisk.

Godt nytt år!

To bilder fra Østmarka, før og etter årsskiftet.
Det første bildet ble tatt 2. juledag, skogen var snedekket og det var passe kaldt, helt nydelig vintervær.
Bildet er fra en grusvei jeg passerer ofte, og som jeg har flere bilder av til ulike årstider. Den har flere lange strekker som gir fin dybde i bildet. Samtidig liker jeg kontrasten mellom de mørke greinene og snøen som ligger på dem.

Dette bildet er tatt 1. januar, etter flere dager med regn og mildvær har vårløsningen tatt over i skogen. Selv om sola sto lavt og det var et par kuldegrader, varmet den slik at det rant over alt. Glatt føre, men nydelig når sola skinner.

Novembermorgen

På kurs på Holmen Fjordhotell - eneste sjanse til å ta bilder var rett før frokost. Kald morgen,glatt brygge, men fint lys.

Fargelek

Jeg har tidligere sagt at høsten er min favorittårstid, og at den er full av farger. Det er vel ikke alltid sant, i gråvær blir selv knallrøde blåbærblader litt matte. Men man kan jo mekke litt på PCen!

Så jeg har lekt meg med presets med farger og rammer for å trekke fram fargene som tross alt er der.

Og ikke minst, gledet meg over at fotolysten var tilbake! Alle bildene er tatt med favorittobjektivet: 31 mm, f1.8.

Disse bladene trodde jeg først var blåbær, men ved nærmere ettertanke tror jeg det er blokkebær-

Nærbilde av den lille edderkoppen som har søkt ly under bladet.

Dette er blåbær, de får en utrolig blårød farge om høsten




Eksperimentert litt med korning, synes det passer med det grå været



Bregne på tvers



Gule blader hører liksom med om høsten




Røsslyngen er jo vakker selv når den er vissen

Gate to heaven

Det er så mange pentaxianere fra nord som legger ut de vakreste bilder av blå himmel og hav, nå som det er skumring halve døgnet der nord.

Det er vakkert, men vi har da fint lys her i sør og, her er et bilde fra slutten av september. Varmt gult høstlys er fint det også!

Moseberget

Dette blir del to av bloggen, siden opplastingsfunksjonen fra mobilen ikke skjønner det der med å legge flere bilder i samme innlegg, eller så er det jeg som ikke har funnet ut av det.

Dette bildet er også tatt med mobilen, og merkelig nok fungerte det litt bedre, jeg synes bildet får fram det fine lyset jeg opplevde i skogen.

Det er et veldig fint område ikke så langt unna Skøyenputten, med tett mosedekke. Skal nok ta turen hit litt oftere, men med Pentaxen også. Slik sett er jo mobilen bra, den kan være en slags skisseblokk, så man husker steder og motiver å lage bilder av med bedre verktøy senere.


Moseberget, a photo by LinnBJ on Flickr.

Solberglivann i snøvær

Da har vi testet opplasting av bilder til bloggen fra mobilen, og konklusjonen er at det som ser fint ut på mobilen er ikke så fint på en stor skjerm....

Det er med andre ord ikke bortkastet å bruke penger på et godt speilreflekskamera, men det må få bli med på tur.

Bildet er fra dagens tur, den første vinterdagen kom med snø! Været virket ikke så fristende, men som alltid var det fint å komme seg ut, og inne i skogen kjentes ikke vinden noe særlig.


Solberglivann i snøvær, a photo by LinnBJ on Flickr.

"Ultimately photography is about who you are. It's the seeking of truth in relation to yourself. " - Leonard Freed

Dette sitatet fant jeg på Twitter i dag, det var Magnum Photos som tvitret (@MagnumPhotos).

Om det er sant at Leonard Freed har sagt dette, vet jeg ikke, men jeg synes uansett det er godt sagt.


For meg er fotografering mer enn å lage bilder, det er en måte å se og forstå hvordan jeg oppfatter verden. Sitatet er en annen måte å si det på, og det er jo alltid fint når andre har samme opplevelse som en selv. Rett og slett inspirerende. Derfor legger jeg ut tre bilder i dag. 

De ble tatt en søndag morgen ved Østensjøvannet, jeg var ute før sola stod opp (ikke sa vanskelig på denne tiden av året). Lyset var helt utrolig fint, varmt og gult, uten å være varmende som vårsola kan være. Og på en eller annen måte er altså bildene et resultat av fotografering "for å finne meg sjæl".


Forstå det den som kan :). 


Og kommenter gjerne!

Skogens ro

Etter to lange arbeidsdager hadde jeg sterkt behov for en lang skogtur i kveld. Den ble ikke så lang målt i kilometer, men Ronja og jeg var ute i to timer. Helt fantastisk å bo et kvarter unna skogen.

Grønt er visst en beroligende farge, uansett er det avslappende med grønt løvtak.

Det er noe fint med trær som bare står der og vokser.

Stille rolig vann, der kveldshimmelen speiles. Kan sitte lenge og se på den.

Dagens bilde - to versjoner

Prosjektet aday.org har som formål å få fotografer over hele verden til å ta bilder i dag, og legge dem på organisasjonens nettside, der de publiseres. Noen av bildene blir brukt til utstilling eller i en bok, men alle blir vist på nettsiden. Det er en humanitør organisasjon som står bak. Jeg tok med meg kameraet og tok noen bilder i kveld, de skal lastes opp der. Et av motivene laget jeg i to versjoner, og jeg tar gjerne kommentarer på hvilket som er best likt!

Den første versjonen, som er nærmest slik jeg oppfattet fargene ute.

Den andre mer rosa versjonen, som er litt vårromantisk?

Vestlandstur

I helgen var Bjørn og jeg en snartur til Sogndal for å hente Eirik hjem fra folkehøgskulen. Vi tok oss to overnattinger, og god tid slik at vi rakk fotografere litt både på veien og noen avstikkere ved Sognefjorden. Utrolig flott landskap, og herlig å se det akkurat nå som våren er på vei. Nede i dalene har den kommet langt, mens oppe på fjellet biter seinvinteren seg fortsatt fast.

Lærdalselvi der E16 møter RV5

Båtnaust ved Solvorn i Lustrafjorden. Vi vurderte å ta ferja over for å se på Norges eldste stavkirke, Urnes, men det får bli neste gang!

Solvorn var en sjarmerende liten bygd, med små trehus, trange gater og smug.

Nesten som på Sørlandet!

Utekafe var det også, men den hadde ikke åpnet helt da vi var innom

Og uteblomster!

Vår i skogen

To bilder, slik er det i Østmarka nå.

Nytt og gammelt

Utbyggingen på Oppsal tok fart på femtitallet, og det var da Eftasåsen borettslag ble bygget. Området er en blanding av villaer, to- og firemannsboliger, rekkehus og blokker. Jeg og Ronja går morgentur i villaområdet, og det er en egen gammel ro over søndagsmorgenturene. Jeg har prøvd å få fram stemningen, og synes sepiatonen passet bra til husene og de gamle hagene.

Ulsrud hageby, med et eldgammelt fellesområde i forgrunnen. I dette området er det mye rådyr nå om vinteren.

Eftasåsen borettslag. Disse husene blir nå rehabilitert, det blir veldig bra med etterisolering, og fint med nye paneler, men de gamle "planke for planke" veggene forsvinner.

Den gamle hagen. Lekehuset er egentlig knallgrønt, og det var det som gjorde at jeg tok bildet. Men likevel synes jeg sepiatonen passer bedre til den gamle hagen, huset og de gamle trærne. Sporene i forgrunnen er nok et rådyr.

"Pressefotograf" for en dag

Jobben - Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) - arrangerte pressekonferanse for lansering av FN klimapanels rapport om ekstremvær. Og jeg fikk være med og ta bilder. Vi hadde leid inn en proff fotograf også, men ville gjerne ha en ekstra fotograf som kunne være litt  lenger utover dagen. Det var moro å prøve seg, og jeg fikk en del erfaringer til neste gang. Jeg ville ikke bruke blitz, siden jeg ikke har særlig erfaring med det, og det ville ikke vært helt passende å blitze i tide og utide. Siden jeg skulle bevege meg rundt var heller ikke stativ aktuelt. Objektivvalget var derfor en tele med størst mulig blender, jeg har et Pentax 200 mm f 2.8.  Men ISO-verdiene ble høye, jeg valgte å justere lukker (helst over 1/200 sek) og blender (så lav som mulig, dvs 2.8) manuelt, lysmåling i senterpunkt (ansiktet)  og lot kameraet velge ISO. Det ble mange bom, men også noen bilder som kan brukes. Og uansett var det veldig moro!

Rajendra K. Pachauri, leder av FNs klimapanel



TV2 intervjuer Pachauri og avdelingsdirektør for klimavdelingen i Klif, Audun Rosland



Pachauri og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Sommerminner

Mørke vinterkvelder må utnyttes til å rydde i bildefiler, og den slags sysler ender ofte i mimring. jeg oppdaget at jeg i sommer har vært både røyskatt og fuglefotograf!

Disse bildene er tatt mens vi var på hytta på Ringebufjellet, de fleste ved Åsdalstjønna, som legger ved Friisveien som  går mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. En nydelig vei som ikke er så trafikkert som riksvei 27 - Venabygdsceien -  litt lenger nord, og med mange fine stoppeplasser med flott utsikt.

Gleder meg til sommeren, jeg!

Denne røyskatten var svært så tam, men så rask at det var en utfordring å ta skarpe bilder.



Heipiplerke slik jeg oftest ser den - på avstand og i topppen av en einer. Hvis den ikke synger høyt over hodene våre, da.



Snøull mot vannet, typisk sommer i fjellet.



Sauer - hvorfor skal de alltid være i veien? Beitegraset er jo ikke der?



Solnedgang på fjellet om sommeren, gult lys, og fjell på fjell på fjell.

Det jeg vil savne

Snøen som kom de siste dagene har laget problemer for mange. Det er vanskelig å kjøre, kollektivtrafikken stopper opp, og jakttreninger blir utsatt til bakken er fri for snø. Til trøst for alle disse vil klimaendringene sannsynligvis føre til at det blir mindre snø i årene framover.

For oss i Norge er vil en varmere klode ikke bety så mye, mange spesielt fattige land får mye større problemer enn oss. Men snøen om vinteren kan bli borte, i alle fall i her på østlandsområdet. Til tross for alle praktiske problemer dette hvite stoffet fører til vil jeg savne snøen om vinteren, og på turen i dag ble jeg veldig klar over hvorfor.

På denne tiden av året er dagene korte, det blir tidlig mørkt, og når man har vanlig arbeidsdag er det ikke mye dagslys igjen etter arbeidstid. Behovet for lys blir sterkt, og det er så utrolig godt å komme seg ut i helgen og bade i lys! Og med snøen blir det virkelig et lysbad. I dag var det et skiftende skydekke som gjorde at sollyset ble reflektert også fra himmelen, ikke bare fra snøen. Og sola står lavt, så lyset har en utrolig vakker, varm farge. Uten snøen blir ikke lyset på langt nær så sterkt, så da må vi vente lenger ut på året før vi får samme "lysbadeeffekten".

Dette vil jeg savne.

Det  var vanskelig å få fram effekten i bildene, løsningen ble bilder med mye kontrast for å forsterke de lyse områdene. I virkeligheten var jo hele inntrykket mye lysere enn disse bildene er.

Myke former når snøen legger seg som et teppe over steiner og tuer.

Sterke kontraster mellom solside og skyggeside

Miniatyrfjell i Østmarka

En heldig furu har havnet i sola, mens slektningene bak må vente litt.