En pentaxianervenn - Jostein Øksne - tok opp følgende spørsmål på pentaxianernes gruppe på facebook:
"Jeg har hørt det påstått at det er en sammenheng mellom hva slags bilder vi liker, og hvilket medium vi betrakter bildet på. Eksempler på ulike "medium" har vært Web, bok, prosjektor/lysbildeframvisning og galleriutstillinger.
Tror dere det finnes en slik sammenheng, og hvordan tror dere den arter seg?"
Jeg mener det helt klart finnes en slik sammenheng, mellom hvordan man oppfatter (eller liker/ikke liker) et bilde, og hvordan det er presentert. Konteksten - alt rundt bildet har for meg stor betydning, og også settingen jeg er i. Derfor synes jeg det er litt problematisk at jeg bruker så mye tid på å se på bilder på web, og gjerne facebook (!), der oppløsningen er dårlig og min "modus" er gjerne "gå kjapt gjennom for å se hva vennene mine har på hjertet". På en fotoutstilling har galleriet brukt tid og krefter på å presentere bildene skikkelig, man har brukt god tid på trykking, valg av papir, oppheng, lyssetting og så videre.
Her er et konkret eksempel som ble veldig tankevekkende for meg. Jeg så vinnerbildene til Årets Nordiske Naturfotograf 2012 på foto.no sine sider, og ble ærlig talt ikke veldig grepet. Fine bilder, jada, men ikke særlig mye mer. Hvor var stemningen, historien, og det som på fint kalles "punctum" - det i bildet som virkelig fanger deg (min tolkning)? Jeg fant det ikke i noen av bildene, og det var litt trist, for dette er jo kremen av naturfotografer. Men så var jeg innom Fotovideos lokaler for å hente en reparasjon, og da har man god tid... Der var bildene utstilt, og plutselig fant jeg alt jeg hadde lett etter i bildene på nett. Selv om presentasjonen absolutt kunne vært bedre, var opplevelsen en helt annen.
Så ja - mediet har utrolig mye å si for om man liker et bilde eller ikke. Den viktigste lærdommen for meg er todelt. For det første må jeg gå mer på utstillinger slik at brøken (se bilder på utstilling)/(se bilder på web) blir mye større. For det andre skal jeg spandere gode utskrifter av mine egne bilder, det tror jeg kan bli viktig for min egen utvikling som fotograf.
"Jeg har hørt det påstått at det er en sammenheng mellom hva slags bilder vi liker, og hvilket medium vi betrakter bildet på. Eksempler på ulike "medium" har vært Web, bok, prosjektor/lysbildeframvisning og galleriutstillinger.
Tror dere det finnes en slik sammenheng, og hvordan tror dere den arter seg?"
Jeg mener det helt klart finnes en slik sammenheng, mellom hvordan man oppfatter (eller liker/ikke liker) et bilde, og hvordan det er presentert. Konteksten - alt rundt bildet har for meg stor betydning, og også settingen jeg er i. Derfor synes jeg det er litt problematisk at jeg bruker så mye tid på å se på bilder på web, og gjerne facebook (!), der oppløsningen er dårlig og min "modus" er gjerne "gå kjapt gjennom for å se hva vennene mine har på hjertet". På en fotoutstilling har galleriet brukt tid og krefter på å presentere bildene skikkelig, man har brukt god tid på trykking, valg av papir, oppheng, lyssetting og så videre.
Her er et konkret eksempel som ble veldig tankevekkende for meg. Jeg så vinnerbildene til Årets Nordiske Naturfotograf 2012 på foto.no sine sider, og ble ærlig talt ikke veldig grepet. Fine bilder, jada, men ikke særlig mye mer. Hvor var stemningen, historien, og det som på fint kalles "punctum" - det i bildet som virkelig fanger deg (min tolkning)? Jeg fant det ikke i noen av bildene, og det var litt trist, for dette er jo kremen av naturfotografer. Men så var jeg innom Fotovideos lokaler for å hente en reparasjon, og da har man god tid... Der var bildene utstilt, og plutselig fant jeg alt jeg hadde lett etter i bildene på nett. Selv om presentasjonen absolutt kunne vært bedre, var opplevelsen en helt annen.
Så ja - mediet har utrolig mye å si for om man liker et bilde eller ikke. Den viktigste lærdommen for meg er todelt. For det første må jeg gå mer på utstillinger slik at brøken (se bilder på utstilling)/(se bilder på web) blir mye større. For det andre skal jeg spandere gode utskrifter av mine egne bilder, det tror jeg kan bli viktig for min egen utvikling som fotograf.
Innlegg
Bra skrevet, Linn. :-)
SvarSlettJeg er helt enig med deg.
Grunnen til at jeg kom til å ta opp emnet var en annen tråd på FB-forumet vårt, om det å finne ut hva man liker ut fra å gå gjennom bilder på nett.
Som du skriver, det er en helt annen opplevelse straks man bytter medium.
Noe jeg synes er litt paradoksalt i denne sammenhengen er at det viktigste mediet for å forholde seg til sine egne bilder er en dataskjerm. Der velger vi ut hvilke av våre bilder vi vil presentere for omverdenen, uansett medium.
Prinzipiell enig med deg. Det er en grunn hvorfor jeg ikke laster opp bilder jeg verdsetter på FB.
SvarSlettÅ printe bilder er en kunst i seg selv, som jeg ikke har turt meg inn på, unntatt noen få bilder som henger blant annet hjemme hos meg. Du kan gjerne komme å se på dem. ;)
Du har sett dem på idee-siden min, men på veggen er de finere! B)
Har nettopp tilbrakt en morgen foran PCen, dro ned rullegardin, siden sola mener å måtte være så påtrengende i dag. Så klikket jeg meg inn på http://www.vivianmaier.com/ - jeg ble betatt! Har sett noen av hennes bilder tidligere, men aldri hatt tid til å virkelig se på dem i fred. Det var en opplevelse, PC eller ei.
Fordelen er jo, at jeg kan gjør det når det passer meg.
Men er det en fotoutstilling i nærheten, si i fra, jeg blir med.
Har du sett bildene på rådhusplassen fra epilepsi.no? Det var litt skuffene, på flere måter, ... bl.a. regnet det og så forventet jeg litt mer informasjon, om epilespsi f.e. - og bildene de ga meg ikke spesielt mye. Dessverre.
(I dag spiste vi lunsj i sola ute på Padda ... så det er sagt.)
Hilsen
Anna
Temaet er kjempestort! Og inneholder så vanvittig mange spørsmål og perspektiv. Jeg har lyst til å svare på noe av det dere tar opp. Først paradokset med at vi er avhengig av dataskjermen for å velge (og redigere) bilder vi vil presentere, kanskje på et helt annet medium. Jeg ser begrensningen, men håper det er slik at man etterhvert lærer seg til å se hvilke bilder som på et annet medium kan bli enda bedre. Akkurat som man i tidligere måtte lære seg til å vurdere negativene før de ble forstørret på papir. Nå har man mange flere muligheter til redigering og valg av medium, og for å få maksimalt ut av bildene må man også kunne mye mer. Men det er vel mye derfor vi har dette som hobby - vi liker å lære noe nytt? Jeg tror ulempen at man er bundet til skjermen bildevalg og redigering i stor grad veies opp av alle mulighetene det gir.
SvarSlettOg ja, selvsagt er det en utrolig mulighet å kunne ha utstilling hjemme i stua akkurat når det passer en selv. Jeg tok en kikk på bildene til Vivian Maier, Anna, de er helt fantastiske. Så det er ikke det at jeg er veldig imot å se på bilder på skjerm, men jeg tror det er viktig å være klar over at man går glipp av mye hvis man lar det bli med det. Og i hvertfall kan man være litt mer bevisst når man ser på bilder. Vi blir oversvømt med bilder, fra reklame til sosiale medier, og de aller fleste er laget for hurtigkonsum, det blir nesten som å spise fastfood hele tiden. Innimellom må man ta seg til til å nyte et litt mer komplisert måltid.
Jeg kommer gjerne på besøk for å se bildene dine på veggen, Anna! Og jammen skal vi ikke finne en utstilling å gå på også!