Skogens ro

Etter to lange arbeidsdager hadde jeg sterkt behov for en lang skogtur i kveld. Den ble ikke så lang målt i kilometer, men Ronja og jeg var ute i to timer. Helt fantastisk å bo et kvarter unna skogen.

Grønt er visst en beroligende farge, uansett er det avslappende med grønt løvtak.

Det er noe fint med trær som bare står der og vokser.

Stille rolig vann, der kveldshimmelen speiles. Kan sitte lenge og se på den.

Dagens bilde - to versjoner

Prosjektet aday.org har som formål å få fotografer over hele verden til å ta bilder i dag, og legge dem på organisasjonens nettside, der de publiseres. Noen av bildene blir brukt til utstilling eller i en bok, men alle blir vist på nettsiden. Det er en humanitør organisasjon som står bak. Jeg tok med meg kameraet og tok noen bilder i kveld, de skal lastes opp der. Et av motivene laget jeg i to versjoner, og jeg tar gjerne kommentarer på hvilket som er best likt!

Den første versjonen, som er nærmest slik jeg oppfattet fargene ute.

Den andre mer rosa versjonen, som er litt vårromantisk?

Vestlandstur

I helgen var Bjørn og jeg en snartur til Sogndal for å hente Eirik hjem fra folkehøgskulen. Vi tok oss to overnattinger, og god tid slik at vi rakk fotografere litt både på veien og noen avstikkere ved Sognefjorden. Utrolig flott landskap, og herlig å se det akkurat nå som våren er på vei. Nede i dalene har den kommet langt, mens oppe på fjellet biter seinvinteren seg fortsatt fast.

Lærdalselvi der E16 møter RV5

Båtnaust ved Solvorn i Lustrafjorden. Vi vurderte å ta ferja over for å se på Norges eldste stavkirke, Urnes, men det får bli neste gang!

Solvorn var en sjarmerende liten bygd, med små trehus, trange gater og smug.

Nesten som på Sørlandet!

Utekafe var det også, men den hadde ikke åpnet helt da vi var innom

Og uteblomster!

Vår i skogen

To bilder, slik er det i Østmarka nå.

Nytt og gammelt

Utbyggingen på Oppsal tok fart på femtitallet, og det var da Eftasåsen borettslag ble bygget. Området er en blanding av villaer, to- og firemannsboliger, rekkehus og blokker. Jeg og Ronja går morgentur i villaområdet, og det er en egen gammel ro over søndagsmorgenturene. Jeg har prøvd å få fram stemningen, og synes sepiatonen passet bra til husene og de gamle hagene.

Ulsrud hageby, med et eldgammelt fellesområde i forgrunnen. I dette området er det mye rådyr nå om vinteren.

Eftasåsen borettslag. Disse husene blir nå rehabilitert, det blir veldig bra med etterisolering, og fint med nye paneler, men de gamle "planke for planke" veggene forsvinner.

Den gamle hagen. Lekehuset er egentlig knallgrønt, og det var det som gjorde at jeg tok bildet. Men likevel synes jeg sepiatonen passer bedre til den gamle hagen, huset og de gamle trærne. Sporene i forgrunnen er nok et rådyr.

"Pressefotograf" for en dag

Jobben - Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) - arrangerte pressekonferanse for lansering av FN klimapanels rapport om ekstremvær. Og jeg fikk være med og ta bilder. Vi hadde leid inn en proff fotograf også, men ville gjerne ha en ekstra fotograf som kunne være litt  lenger utover dagen. Det var moro å prøve seg, og jeg fikk en del erfaringer til neste gang. Jeg ville ikke bruke blitz, siden jeg ikke har særlig erfaring med det, og det ville ikke vært helt passende å blitze i tide og utide. Siden jeg skulle bevege meg rundt var heller ikke stativ aktuelt. Objektivvalget var derfor en tele med størst mulig blender, jeg har et Pentax 200 mm f 2.8.  Men ISO-verdiene ble høye, jeg valgte å justere lukker (helst over 1/200 sek) og blender (så lav som mulig, dvs 2.8) manuelt, lysmåling i senterpunkt (ansiktet)  og lot kameraet velge ISO. Det ble mange bom, men også noen bilder som kan brukes. Og uansett var det veldig moro!

Rajendra K. Pachauri, leder av FNs klimapanel



TV2 intervjuer Pachauri og avdelingsdirektør for klimavdelingen i Klif, Audun Rosland



Pachauri og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Sommerminner

Mørke vinterkvelder må utnyttes til å rydde i bildefiler, og den slags sysler ender ofte i mimring. jeg oppdaget at jeg i sommer har vært både røyskatt og fuglefotograf!

Disse bildene er tatt mens vi var på hytta på Ringebufjellet, de fleste ved Åsdalstjønna, som legger ved Friisveien som  går mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. En nydelig vei som ikke er så trafikkert som riksvei 27 - Venabygdsceien -  litt lenger nord, og med mange fine stoppeplasser med flott utsikt.

Gleder meg til sommeren, jeg!

Denne røyskatten var svært så tam, men så rask at det var en utfordring å ta skarpe bilder.



Heipiplerke slik jeg oftest ser den - på avstand og i topppen av en einer. Hvis den ikke synger høyt over hodene våre, da.



Snøull mot vannet, typisk sommer i fjellet.



Sauer - hvorfor skal de alltid være i veien? Beitegraset er jo ikke der?



Solnedgang på fjellet om sommeren, gult lys, og fjell på fjell på fjell.

Det jeg vil savne

Snøen som kom de siste dagene har laget problemer for mange. Det er vanskelig å kjøre, kollektivtrafikken stopper opp, og jakttreninger blir utsatt til bakken er fri for snø. Til trøst for alle disse vil klimaendringene sannsynligvis føre til at det blir mindre snø i årene framover.

For oss i Norge er vil en varmere klode ikke bety så mye, mange spesielt fattige land får mye større problemer enn oss. Men snøen om vinteren kan bli borte, i alle fall i her på østlandsområdet. Til tross for alle praktiske problemer dette hvite stoffet fører til vil jeg savne snøen om vinteren, og på turen i dag ble jeg veldig klar over hvorfor.

På denne tiden av året er dagene korte, det blir tidlig mørkt, og når man har vanlig arbeidsdag er det ikke mye dagslys igjen etter arbeidstid. Behovet for lys blir sterkt, og det er så utrolig godt å komme seg ut i helgen og bade i lys! Og med snøen blir det virkelig et lysbad. I dag var det et skiftende skydekke som gjorde at sollyset ble reflektert også fra himmelen, ikke bare fra snøen. Og sola står lavt, så lyset har en utrolig vakker, varm farge. Uten snøen blir ikke lyset på langt nær så sterkt, så da må vi vente lenger ut på året før vi får samme "lysbadeeffekten".

Dette vil jeg savne.

Det  var vanskelig å få fram effekten i bildene, løsningen ble bilder med mye kontrast for å forsterke de lyse områdene. I virkeligheten var jo hele inntrykket mye lysere enn disse bildene er.

Myke former når snøen legger seg som et teppe over steiner og tuer.

Sterke kontraster mellom solside og skyggeside

Miniatyrfjell i Østmarka

En heldig furu har havnet i sola, mens slektningene bak må vente litt.

Turist i mørket

De siste to dagene har jeg vært i Wien på jobbmøte. Det tragiske med slike turer er at tiden MÅ utnyttes maksimalt, så man sitter inne og prater hele dagen, mens fotolyset vandrer over himmelen. Den eneste sjansen jeg fikk til fotografering var på en snartur i en pause, og om kvelden. Da blir bildene sånn.

Passepartoutforsøk

Jeg har jobbet litt med å lage rammer rundt bildene mine, og er ganske fornøyd med denne løsningen. Den krever litt jobbing i Photoshop, men jeg tror den nå kan gjenbrukes og tilpasses nye bilder med nye farger. Er inspirert av Jostein Øksne og alunfotos måte å lage rammer på.

Bildet er tatt i dag på den flott tur ved Ulsrudvann.

En staur i myra

Kanskje eieren har falt uti? Håper og tror ikke det, men stauren fanget høstlyset fint, så kan man jo la fantasien spinne videre...

Kveldshimmel på fjellet

Stemningen tidlig om morgenen eller sent om kvelden på fjellet er helt spesiell. Når himmelen er mørk fiolett, intens rosa eller skyene går i oransje mot blå himmel bak, fingrene er iskalde, frostrøyken går og du vil på en gang både stå og se, fange det på bildebrikka og inn til varmen foran peisen.

Min favorittårstid

er nok høsten. Kontrasten mellom grå, regnvåt himmel og gule, oransje og røde trær og blader, gult lys under trærne, grønt lys i skogen, varmt kveldslys, blått skumringslys og soloppganger på tider det er mulig å rekke opp til.

I nabolaget vokser en slags lønn med utrolig røde blader, og en morgen hadde frosten akkurat rukket å lage en liten blondekant på et av bladene.

Litt lenger ut i veien hadde flere av bladene fått meliskant.



Høstlyset kan også være ganske sterkt, særlig når det treffer gule bregneblader i skogen.

Mellomkollen naturreservat

Var på en flott tur i Maridalen i dag, gode venner tok oss med til Mellomkollen natureservat. Et praktfullt skogområde med tett mosegrønn skogbunn, klare bekker over knallgrønn mose, bratte knauser og gamle grantrær. Etter regnværet var sola på vei fram, det var veldig fuktig og mye vann i bakken. Vi skulle gjerne vært lenger og fotografert mer, men det er jo mulig å dra tilbake en annen gang!

Denne bekken hadde en utrolig vakker blågrønn farge i det lille "fossefallet".

Skogbunnen var så grønn at lyset rundt oss fikk et grønnskjær, sikkert fordi det var mye fuktighet og dis i lufta.

Gamle stier, tett skog og myk mose - bare 20 minutter fra Oslo sentrum!

Hjem fra jobb på en fredag

Tester stadig ut mobilen som kamera, og rammer fra Photoshop express. Synes det funker til hverdags!




Dette bladet ville være med hjem i helgen, og satt som blindpassasjer på støvelen :)



Treet ble litt i overkant oransje, men moro med litt ekstremfarger om høsten!

Blomsterportrett

Sist søndag ble kameraet med på morgentur, og Ronja fikk trene på å sitte stille mens jeg krøp på bakken med kamera. Rødkløveren hadde fått doggdråpekrans på alle kronbladene, og doggdråper er jeg veldig svak for. Men lette å fotografere er de ikke! Selv klokka 9 midt i oktober er lyset nesten for hardt, så jeg har strevd endel med histogrammene i Lightroom.

Spesielt spennende historier blir ikke slike blomsterbilder, men de kan være fine å se på. Så får fortellingene komme en annen gang.

Og jeg er enda ikke ferdig med bildebehandlingskurset, så dette er egentlig for hjemmelekse å regne!

Denne frøkna her hadde så lang og slank hals, synes jeg:

Han her var litt mer lubben, og med en artig sveis på toppen:



Denne prinsessa har fått prinsessekronen på:



Mens lillebror har perler langs kanten av alle kappene:

Til slutt en busk jeg ikke vet hva heter - noen tips? - men jeg falt for de fine gule, orange og røde nektariene i hver blomst. De så jeg nemlig ikke før jeg kom helt innpå: