Om å se på bilder

En pentaxianervenn - Jostein Øksne - tok opp følgende spørsmål på pentaxianernes gruppe på facebook:


"Jeg har hørt det påstått at det er en sammenheng mellom hva slags bilder vi liker, og hvilket medium vi betrakter bildet på. Eksempler på ulike "medium" har vært Web, bok, prosjektor/lysbildeframvisning og galleriutstillinger. 

Tror dere det finnes en slik sammenheng, og hvordan tror dere den arter seg?"

Jeg mener det helt klart finnes en slik sammenheng, mellom hvordan man oppfatter (eller liker/ikke liker) et bilde, og hvordan det er presentert. Konteksten - alt rundt bildet har for meg stor betydning, og også settingen jeg er i. Derfor synes jeg det er litt problematisk at jeg bruker så mye tid på å se på bilder på web, og gjerne facebook (!), der oppløsningen er dårlig og min "modus" er gjerne "gå kjapt gjennom for å se hva vennene mine har på hjertet". På en fotoutstilling har galleriet brukt tid og krefter på å presentere bildene  skikkelig, man har brukt god tid på trykking, valg av papir, oppheng, lyssetting og så videre.

Her er et konkret eksempel som ble veldig tankevekkende for meg. Jeg så vinnerbildene til Årets Nordiske Naturfotograf 2012  på foto.no sine sider, og ble ærlig talt ikke veldig grepet. Fine bilder, jada, men ikke særlig mye mer. Hvor var stemningen, historien, og det som på fint kalles "punctum" - det i bildet som virkelig fanger deg (min tolkning)? Jeg fant det ikke i noen av bildene, og det var litt trist, for dette er jo kremen av naturfotografer. Men så var jeg innom Fotovideos lokaler for å hente en reparasjon, og da har man god tid... Der var bildene utstilt, og plutselig fant jeg alt jeg hadde lett etter i bildene på nett. Selv om presentasjonen  absolutt kunne vært bedre, var opplevelsen en helt annen.

Så ja - mediet har utrolig mye å si for om man liker et bilde eller ikke. Den viktigste lærdommen for meg er todelt. For det første må jeg gå mer på utstillinger slik at brøken (se bilder på utstilling)/(se bilder på web) blir mye større. For det andre skal jeg spandere gode utskrifter av mine egne bilder, det tror jeg kan bli viktig for min egen utvikling som fotograf.

Første kveld i Venezia

Disse tre bildene tok jeg den første kvelden. Jeg var litt overveldet over stemningen, alt var like vakkert og utløserfingeren var veldig ivrig. Bildene gjør seg nok best i svarthvitt.

Det ser ut som bygningene flyter på vann, noe de omtrent gjør også.

Vaporettoen var et praktisk framkomstmiddel, og kjørte ofte. Fin måte å komme seg fram på langs kanal Grande

Det ser veldig mørkt ut på bildet, men stort sett var det gatebelysning og greit å se, selv om kvelden.

Liten Veneziaoppdatering

17. - 21. januar var jeg på tur til Venezia med Pentaxianerne. En fantastisk tur i en utrolig vakker by, som på den tiden er nesten tom for turister. Vi koste oss og fotograferte til alle døgnets tider, så bildemappene er blitt forskrekkelig fulle. Det tar tid å rydde opp i sånt, så her komemr det ut litt pø om pø. Dagens to utvalgte er resultatet av litt bildemekking. Først et svart-hvitt fra plassen , eller Campoen som det heter på Venetiansk rett ved hotellet, Campo San Polo. Visstnok den største i Venezia etter San Marco-plassen eller Markusplassen som de fleste kjenner den som. San Polo virket ikke så stor mens vi var der, fordi store deler av plassen ble brukt til en midlertidig isbane.



Det andre bildet er tatt av Canal Grande fra Rialtobroen, og er mekket nesten i HDR-stil, selv om det ikke er HDR-bilde. Jeg har trukket skikkelig i spakene i Lightroom, og egentlig fått det uttrykket jeg ville. Men jeg er ikke sikker på om jeg liker det. Men det viser Venezia slik jeg så det, masse spennende detaljer, masse liv og røre på kanalen, varme røde murbygninger og en grønn kanal med båter, ferger og gondoler. Litt kaotisk.