Nytt og gammelt

Utbyggingen på Oppsal tok fart på femtitallet, og det var da Eftasåsen borettslag ble bygget. Området er en blanding av villaer, to- og firemannsboliger, rekkehus og blokker. Jeg og Ronja går morgentur i villaområdet, og det er en egen gammel ro over søndagsmorgenturene. Jeg har prøvd å få fram stemningen, og synes sepiatonen passet bra til husene og de gamle hagene.

Ulsrud hageby, med et eldgammelt fellesområde i forgrunnen. I dette området er det mye rådyr nå om vinteren.

Eftasåsen borettslag. Disse husene blir nå rehabilitert, det blir veldig bra med etterisolering, og fint med nye paneler, men de gamle "planke for planke" veggene forsvinner.

Den gamle hagen. Lekehuset er egentlig knallgrønt, og det var det som gjorde at jeg tok bildet. Men likevel synes jeg sepiatonen passer bedre til den gamle hagen, huset og de gamle trærne. Sporene i forgrunnen er nok et rådyr.

"Pressefotograf" for en dag

Jobben - Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) - arrangerte pressekonferanse for lansering av FN klimapanels rapport om ekstremvær. Og jeg fikk være med og ta bilder. Vi hadde leid inn en proff fotograf også, men ville gjerne ha en ekstra fotograf som kunne være litt  lenger utover dagen. Det var moro å prøve seg, og jeg fikk en del erfaringer til neste gang. Jeg ville ikke bruke blitz, siden jeg ikke har særlig erfaring med det, og det ville ikke vært helt passende å blitze i tide og utide. Siden jeg skulle bevege meg rundt var heller ikke stativ aktuelt. Objektivvalget var derfor en tele med størst mulig blender, jeg har et Pentax 200 mm f 2.8.  Men ISO-verdiene ble høye, jeg valgte å justere lukker (helst over 1/200 sek) og blender (så lav som mulig, dvs 2.8) manuelt, lysmåling i senterpunkt (ansiktet)  og lot kameraet velge ISO. Det ble mange bom, men også noen bilder som kan brukes. Og uansett var det veldig moro!

Rajendra K. Pachauri, leder av FNs klimapanel



TV2 intervjuer Pachauri og avdelingsdirektør for klimavdelingen i Klif, Audun Rosland



Pachauri og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Sommerminner

Mørke vinterkvelder må utnyttes til å rydde i bildefiler, og den slags sysler ender ofte i mimring. jeg oppdaget at jeg i sommer har vært både røyskatt og fuglefotograf!

Disse bildene er tatt mens vi var på hytta på Ringebufjellet, de fleste ved Åsdalstjønna, som legger ved Friisveien som  går mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. En nydelig vei som ikke er så trafikkert som riksvei 27 - Venabygdsceien -  litt lenger nord, og med mange fine stoppeplasser med flott utsikt.

Gleder meg til sommeren, jeg!

Denne røyskatten var svært så tam, men så rask at det var en utfordring å ta skarpe bilder.



Heipiplerke slik jeg oftest ser den - på avstand og i topppen av en einer. Hvis den ikke synger høyt over hodene våre, da.



Snøull mot vannet, typisk sommer i fjellet.



Sauer - hvorfor skal de alltid være i veien? Beitegraset er jo ikke der?



Solnedgang på fjellet om sommeren, gult lys, og fjell på fjell på fjell.

Det jeg vil savne

Snøen som kom de siste dagene har laget problemer for mange. Det er vanskelig å kjøre, kollektivtrafikken stopper opp, og jakttreninger blir utsatt til bakken er fri for snø. Til trøst for alle disse vil klimaendringene sannsynligvis føre til at det blir mindre snø i årene framover.

For oss i Norge er vil en varmere klode ikke bety så mye, mange spesielt fattige land får mye større problemer enn oss. Men snøen om vinteren kan bli borte, i alle fall i her på østlandsområdet. Til tross for alle praktiske problemer dette hvite stoffet fører til vil jeg savne snøen om vinteren, og på turen i dag ble jeg veldig klar over hvorfor.

På denne tiden av året er dagene korte, det blir tidlig mørkt, og når man har vanlig arbeidsdag er det ikke mye dagslys igjen etter arbeidstid. Behovet for lys blir sterkt, og det er så utrolig godt å komme seg ut i helgen og bade i lys! Og med snøen blir det virkelig et lysbad. I dag var det et skiftende skydekke som gjorde at sollyset ble reflektert også fra himmelen, ikke bare fra snøen. Og sola står lavt, så lyset har en utrolig vakker, varm farge. Uten snøen blir ikke lyset på langt nær så sterkt, så da må vi vente lenger ut på året før vi får samme "lysbadeeffekten".

Dette vil jeg savne.

Det  var vanskelig å få fram effekten i bildene, løsningen ble bilder med mye kontrast for å forsterke de lyse områdene. I virkeligheten var jo hele inntrykket mye lysere enn disse bildene er.

Myke former når snøen legger seg som et teppe over steiner og tuer.

Sterke kontraster mellom solside og skyggeside

Miniatyrfjell i Østmarka

En heldig furu har havnet i sola, mens slektningene bak må vente litt.

Turist i mørket

De siste to dagene har jeg vært i Wien på jobbmøte. Det tragiske med slike turer er at tiden MÅ utnyttes maksimalt, så man sitter inne og prater hele dagen, mens fotolyset vandrer over himmelen. Den eneste sjansen jeg fikk til fotografering var på en snartur i en pause, og om kvelden. Da blir bildene sånn.