Som fotograf som legger bilder på nett, har man endel lover å forholde seg til. Det vet jeg, men jeg kan ikke nok om hva jeg har lov til og hva jeg ikke har lov til. Særlig når det handler om bilder av andre mennesker er jeg veldig usikker. Resultatet er kanskje at jeg begrenser for mye hva jeg tar bilder av og hva jeg publiserer.
Jeg liker å ta bilder på reiser, og da er man jo ofte i byer der det er mange folk. Men det er merkelig hvordan jeg strever for å få tatt bilder uten mennesker på! Ikke bare fordi jeg ønsker å ta bilde av bygningen eller statuen, men fordi jeg har et selvpålagt "forbud" mot å ta bilder av mennesker som skal publiseres uten å få tillatelse av de samme menneskene først. Og det er veldig upraktisk når man tar bilder med mange mennesker.
Derfor er det nyttig å vite hva man har lov til og hva man ikke har lov til. Når man vet det, kan man også bli friere til å ta bilder innenfor de rammene som finnes. Men lover er ikke enkle å lese, det er derfor veldig nyttig når noen tar seg bryet med å lage forklaringer og kommentarer til lovene, som også forklarer hvordan de tolkes av rettssystemet - såkalt rettspraksis.
Gisle Hannemyr har laget en god forklaring til lovene omkring digitale medier. Der står det også mye bra forklart om hva man har lov til og ikke lov til når det gjelder bilder av mennesker:
Den anbefales, jeg skal i hvert fall lese og lære dette skikkelig godt i sommer!
Som bildeeksempler har jeg noen bilder fra Venezia. Alle som har vært der vet at det ikke er tomt i gatene, men bildene mine gir et helt annet inntrykk.
Jeg liker å ta bilder på reiser, og da er man jo ofte i byer der det er mange folk. Men det er merkelig hvordan jeg strever for å få tatt bilder uten mennesker på! Ikke bare fordi jeg ønsker å ta bilde av bygningen eller statuen, men fordi jeg har et selvpålagt "forbud" mot å ta bilder av mennesker som skal publiseres uten å få tillatelse av de samme menneskene først. Og det er veldig upraktisk når man tar bilder med mange mennesker.
Derfor er det nyttig å vite hva man har lov til og hva man ikke har lov til. Når man vet det, kan man også bli friere til å ta bilder innenfor de rammene som finnes. Men lover er ikke enkle å lese, det er derfor veldig nyttig når noen tar seg bryet med å lage forklaringer og kommentarer til lovene, som også forklarer hvordan de tolkes av rettssystemet - såkalt rettspraksis.
Gisle Hannemyr har laget en god forklaring til lovene omkring digitale medier. Der står det også mye bra forklart om hva man har lov til og ikke lov til når det gjelder bilder av mennesker:
Lommejuss omkring digitale medier
Den anbefales, jeg skal i hvert fall lese og lære dette skikkelig godt i sommer!
Som bildeeksempler har jeg noen bilder fra Venezia. Alle som har vært der vet at det ikke er tomt i gatene, men bildene mine gir et helt annet inntrykk.
Jeg fotograferte gjerne sent på kvelden eller tidlig om morgenen, for å unngå mennesker. På den annen side var det også fint lys og en egen stemning da.
Denne karen var så liten del av bildet, at jeg følte meg trygg. Nå har jeg skjønt at dette er greit siden det ikke er mannen som er hovedmotivet, men broen.
Denne damen som solgte fisk er hovedmotivet, og her spurte jeg om lov til å ta bilde. Damen som handler er ikke hovedmotiv, men en del av situasjonen. Etterhvert skjønte jeg også at venezianerne er veldig vant til å bli fotografert, så det var aldri noe problem å få lov. Men jeg spurte ikke om lov til å publisere bildet på nett, det burde jeg nok gjort.
Innlegg
