Det er full fart på studiene om dagen, mye å ta igjen! I leksjon 2 var oppgaven å ta et bilde med panorering. Det var en artig opplevelse, jeg ante ikke at det ville være så vanskelig. Jeg har tatt mange hundebilder, og passer alltid på at lukkeren er rask - minst 1/500 sek. Men for å lage en panorering, skal lukkeren være mye langsommere, og det skal fortsatt gi skarpt bilde av motivet fordi man beveger kameraet parallelt med motivet. På den måten blir det fartsstriper i bakgrunnen, og betrakteren skjønner at her har det gått fort! Dette må jeg trene mer på, her er noen av dagens bilder.
Ronja
Runa og Ronja
Riga har et helt annet bevegelsesmønster enn Ronja - det kommer tydelig fram på panoreringen
Runa var den enkleste å panorere - det gikk ikke så fort som med hundene
søndag 26. september 2010
torsdag 16. september 2010
Vinnerbilde
Kvinnet meg opp til å levere bilder til kveldskonkurransen i Biofoto i går, og jammen vant jeg ikke! Veldig hyggelig overraskelse, for det var utrolig mange bra bilder med. Men jeg traff innertier hos dommer Arild Hagen, som gjerne tar makrobilder selv.
Fikk også hyggelig omtale av høststormbildet, så det ble en trivelig kveld!
Fikk også hyggelig omtale av høststormbildet, så det ble en trivelig kveld!
søndag 12. september 2010
lørdag 11. september 2010
Bloggbytte
Fra nå vil denne bloggen være en fotodagbok, der jeg skal legge inn bilder ofte. Jeg går på et kurs som heter Fotografi - visuell kommunikation, og som en del av kurset skal vi fotografere mye. Og det blir bilder av mye annet enn hunder!
Hvis du gjerne vil lese mer om Ronja, finner du hennes dagbok her. Der blir det nok hundebilder også!
Dagens bilde er en av kursbøkene - The Photography Book. Den inneholder 500 bilder av like mange fotografer (dvs ett av hver fotograf!). Første gang jeg leste boka (leser man en fotobok?), var det ingen av bildene som ga meg noe. Jeg syntes de var kjedelige, eller triste, grå og uinteressante.
Men andre gangen likte jeg veldig mange av bildene. Tror det kommer av at jeg har vært veldig snever i mitt motivvalg: natur eller hunder og deres eiere, i tillegg til de vanlige ferie og familiebildene. Derfor er jeg ikke trent på å se andre typer bilder, så det var veldig uvant.
Men det gikk fort å trives med andre kvaliteter enn om det er en vakker blomst eller en hund med dummy, så dette kurset skal bli veldig spennende!
Hvis du gjerne vil lese mer om Ronja, finner du hennes dagbok her. Der blir det nok hundebilder også!
Dagens bilde er en av kursbøkene - The Photography Book. Den inneholder 500 bilder av like mange fotografer (dvs ett av hver fotograf!). Første gang jeg leste boka (leser man en fotobok?), var det ingen av bildene som ga meg noe. Jeg syntes de var kjedelige, eller triste, grå og uinteressante.
Men andre gangen likte jeg veldig mange av bildene. Tror det kommer av at jeg har vært veldig snever i mitt motivvalg: natur eller hunder og deres eiere, i tillegg til de vanlige ferie og familiebildene. Derfor er jeg ikke trent på å se andre typer bilder, så det var veldig uvant.
Men det gikk fort å trives med andre kvaliteter enn om det er en vakker blomst eller en hund med dummy, så dette kurset skal bli veldig spennende!
torsdag 9. september 2010
Trening med løpetid
Litt lite trening på Ronja de siste dagene, jeg har brukt kveldene til å lage katalog, premieliste og PM til jaktprøven, sånt tar tid. Men nå er det meste i boks, så i dag var vi igjen med på fellestreningen. Alltid litt usikker på om vi får være med når Ronja har løpetid, men igjen var det tøffe hannhunder som ikke lot seg avskrekke av litt løpetispe!
May hadde lagt opp treningen i dag, som handlet mye om å bryte forventninger. Etter en økt med jaktlydighet la hun ut tre poster: en fremadsending, en markering og et nærsøk. Alle hundene gjorde alt, men ikke i rekkefølge. Så de visste aldri hva de skulle gjøre når. Og det skulle egentlig stå og se på hverandre jobbe.
Vi greide vel gå glipp av det elementet av treningen, fordi vi skravlet så mye, så hundene var nesten på pause hele tiden. Det verste er at akkurat dette snakket Tone om på forrige trening: fokuser på trening, og ikke prat så mye. Det var glemt etter en uke….
Et par positive erfaringer likevel:
Ronja jobbet bra, til tross for løpetid.
Jeg fokuserte på fotgåingen på vei inn til treningsplassen. Det tok tid, så vi havnet sist, men det var super trening for oss, så det skal jeg fortsette med på fellestreningene. Kanskje vi går glipp av mye av selve treningen, men det er fotgåingen som er hovedproblemet vårt.
Dagens bilde er fra en fototur til Østensjøvannet, geiteramsen har frødd seg, og lyset spres gjennom.
May hadde lagt opp treningen i dag, som handlet mye om å bryte forventninger. Etter en økt med jaktlydighet la hun ut tre poster: en fremadsending, en markering og et nærsøk. Alle hundene gjorde alt, men ikke i rekkefølge. Så de visste aldri hva de skulle gjøre når. Og det skulle egentlig stå og se på hverandre jobbe.
Vi greide vel gå glipp av det elementet av treningen, fordi vi skravlet så mye, så hundene var nesten på pause hele tiden. Det verste er at akkurat dette snakket Tone om på forrige trening: fokuser på trening, og ikke prat så mye. Det var glemt etter en uke….
Et par positive erfaringer likevel:
Ronja jobbet bra, til tross for løpetid.
Jeg fokuserte på fotgåingen på vei inn til treningsplassen. Det tok tid, så vi havnet sist, men det var super trening for oss, så det skal jeg fortsette med på fellestreningene. Kanskje vi går glipp av mye av selve treningen, men det er fotgåingen som er hovedproblemet vårt.
Dagens bilde er fra en fototur til Østensjøvannet, geiteramsen har frødd seg, og lyset spres gjennom.
søndag 5. september 2010
Lysekroner og kantareller
I dag startet vi tidlig med en tur til Østensjøvanner, var der før 8:30 for å fotografere. Ronja var med, for å trene ”ro ved sekken”. Man skulle vel tro hun kunne det nå, men den gang ei, en løs springer spaniel fikk bjeffende beskjed, og Ronja kunne godt tenkt seg å si skikkelig fra om at det er forbudt med løse hunder ved Østensjøvannet. Resultat – jeg ble dratt bortover det våte gresset med kameraet i hånden. Jeg fikk forklart henne ganske grundig at bli betyr bli (selv om jeg også var sur på eieren som lot bikkja si løpe løs i naturreservatet), og resten av morgenen gikk fint, hun var skikkelig flink. Dermed ble det mange bilder av edderkoppspinn med doggdråper, nå vet jeg hvem som fant opp lysekronene!
Etterpå skulle Runa og Riga trene med Gudny og Molly, så da tok jeg med Ronja for å trene mer kantarellsøk. Det er viktig å holde dette vedlike nå mens det er sesong. Og utrolig moro – Ronja fant en kantarell vi ikke visste om, og aldri ville greid å finne! Den var veldig godt gjemt, under gras og mose, og helt usynlig før jeg gravde den fram. Vi fant først noen bitte små selv, og tenkte at her kan det jo være flere. På med søkebåndet, og Ronja satte i gang! Jeg ”startet” henne med å legge ut en av de vi fant, når den var markert lot jeg henne fortsette, og da dukket de store opp, takket være Ronja. Er kjempestolt, dette var utrolig moro! Hun fikk prøve seg flere ganger, og vi passet alltid på at det lå en ute som hun kunne markere om det ikke fantes noen ville. Det ble ikke flere ville i dag, men vi hadde bare en time, og hun er nok litt preget av løpetid – det er veldig mange andre lukter som må sjekkes ut. Så jeg er strålende fornøyd med den ene!
Etterpå skulle Runa og Riga trene med Gudny og Molly, så da tok jeg med Ronja for å trene mer kantarellsøk. Det er viktig å holde dette vedlike nå mens det er sesong. Og utrolig moro – Ronja fant en kantarell vi ikke visste om, og aldri ville greid å finne! Den var veldig godt gjemt, under gras og mose, og helt usynlig før jeg gravde den fram. Vi fant først noen bitte små selv, og tenkte at her kan det jo være flere. På med søkebåndet, og Ronja satte i gang! Jeg ”startet” henne med å legge ut en av de vi fant, når den var markert lot jeg henne fortsette, og da dukket de store opp, takket være Ronja. Er kjempestolt, dette var utrolig moro! Hun fikk prøve seg flere ganger, og vi passet alltid på at det lå en ute som hun kunne markere om det ikke fantes noen ville. Det ble ikke flere ville i dag, men vi hadde bare en time, og hun er nok litt preget av løpetid – det er veldig mange andre lukter som må sjekkes ut. Så jeg er strålende fornøyd med den ene!
lørdag 4. september 2010
Bytur - fotoblogg
I dag dro vi tidlig til byen for å gå på fotoutstilling på Rådhusplassen. Runa og Bjørn var med, og begge hundene. Bytur er flott sosialisering, og veldig bra for Riga som synes t-banen er litt skummel.
Riga på t-banen
Men det ble en veldig koselig tur! Først så vi på bildene til norske naturfotografer, utstillingen heter ”Vill, vakker og sårbar” og anbefales på det varmeste! Den er utendørs, så det går helt fint å ha med hunder.
Runa og Riga på utstilling
Bjørn og Ronja på utstilling
Etterpå tok vi en kaffe og en bringebærbolle på plassen foran Rådhuset.
Så skulle vi handle konfirmasjonsgaver til to av Runas venninner, og da startet den store treningsøkten. Vi var innom flere butikker, og mens en stod utenfor med to hunder, var de to andre inne og så. Og det ble mange butikker… Flott trening, og så mange koselige kommentarer man får når man står med to hunder!
Etter hvert ble vi sultne, og mått ha oss en matbit. I kirkeristen ligger en veldig koselig restaurant – Trattoria Cappucino – og den anbefales for alle med hunder! Det var ikke noe problem ha med med hundene når vi satt ute, og de kom uoppfordret løpende med vann – før vi fikk menyen. Hundene først! Maten var kjempegod også. Runa og jeg delte en knallgod pizza, tynn og sprø – helt perfekt! Mens Bjørns spiste en god bruschetta. Ikke var det dyrt heller. Og i butikken like ved fikk vi kjøpt den siste gaven.
Pizza på Trattoria Cappucino
torsdag 2. september 2010
Løpetid og fellestrening
I går fikk Ronja løpetid, og det var utrolig kjedelig at den kom akkurat nå. Neste helg er det tollerlagkamp, men løpetisper får ikke være med. Og det hadde nok uansett blitt vanskelig, for Ekiro er visst veldig glad i løpedamer. Det var skikkelig skuffende, og vi deppa litt i går både Ronja og jeg. Men det er jo ikke slik at vi sitter arbeidsløse, det er nok av andre morsomme oppgaver å ta fatt på. Forberede jaktprøve i Osloavdelingen og fotostudier for eksempel.
I dag var det igjen valpetrening for Runa, tynt oppmøte denne gangen, men det var jo kremen som var på plass: Riga og Molly! Ronja ble med som linjepåfyll, og etter hvert kom Todd og Laika også. Så det ble en fin liten rekke som trente jaktlydighet, kjempemoro!
Etterpå var det fellestrening, og jeg var spent på om vi fikk være med. Heldigvis var de to hannhundene Viktor og Johs innstilt på å ta en utfordring, så vi fikk være med. Tone Løken hadde treningen, og vi førere fikk beskjed om å tenke på en oppgave vi skulle jobbe med. Jeg valgte å jobbe med å være fokusert på trening, jeg har nemlig alt for lett for å ”dette ut”, og da detter Ronja ut også. Vi startet med fotgåing mens Tone kastet dummier, først rett ved oss, deretter lenger ut. Hensikten var å få hundene ned, og rolige. Ronja var i starten svært trykket, men etter hvert kom halen opp og det ble triveligere. Likevel trenger hun fortsatt rotrening, så da vi delte oss i en gruppe som ville trene litt heftigere, og en som skulle fortsette med roen, ble jeg i ”rogruppa”. Planen var å sitte litt på sekken, og så ta en økt til med dummykasting uten at hundene fikk hente. De andre gikk til Katteputten for å trene dirigeringer over vann, og det var såpass nær at Ronja hørte dem. Mer skulle det ikke til for at hun ble helt fokusert på lydene, og all ro forsvant som dugg for sola. Vi flyttet oss litt lenger vekk, og det hjalp. Likevel tok det lang tid før hun roet seg, og noe mer trening på å kaste dummier var uaktuelt.
Jeg lært mye av denne treningen: Huske å fokusere på at trening ikke er pratemøte, husk å trene mot et mål, ikke vær fornøyd med at hunden er rolig når dummiene kastes en meter fra. Den skal være rolig når du kaster 100 m også. For å få til det, må du hente dummiene selv – også 100 m dummiene. Men ta det gradvis! Det tredje jeg lærte var at Ronja fortsatt trenger mye trening på å slappe av ved sekken. Når jeg sitter, kan og skal hun ta det helt med ro, uansett hva som skjer rundt henne. Kort sagt – avknappen må trykkes helt inn.
Bildet er fra en tur på Østensjøvannet på tirsdag.
I dag var det igjen valpetrening for Runa, tynt oppmøte denne gangen, men det var jo kremen som var på plass: Riga og Molly! Ronja ble med som linjepåfyll, og etter hvert kom Todd og Laika også. Så det ble en fin liten rekke som trente jaktlydighet, kjempemoro!
Etterpå var det fellestrening, og jeg var spent på om vi fikk være med. Heldigvis var de to hannhundene Viktor og Johs innstilt på å ta en utfordring, så vi fikk være med. Tone Løken hadde treningen, og vi førere fikk beskjed om å tenke på en oppgave vi skulle jobbe med. Jeg valgte å jobbe med å være fokusert på trening, jeg har nemlig alt for lett for å ”dette ut”, og da detter Ronja ut også. Vi startet med fotgåing mens Tone kastet dummier, først rett ved oss, deretter lenger ut. Hensikten var å få hundene ned, og rolige. Ronja var i starten svært trykket, men etter hvert kom halen opp og det ble triveligere. Likevel trenger hun fortsatt rotrening, så da vi delte oss i en gruppe som ville trene litt heftigere, og en som skulle fortsette med roen, ble jeg i ”rogruppa”. Planen var å sitte litt på sekken, og så ta en økt til med dummykasting uten at hundene fikk hente. De andre gikk til Katteputten for å trene dirigeringer over vann, og det var såpass nær at Ronja hørte dem. Mer skulle det ikke til for at hun ble helt fokusert på lydene, og all ro forsvant som dugg for sola. Vi flyttet oss litt lenger vekk, og det hjalp. Likevel tok det lang tid før hun roet seg, og noe mer trening på å kaste dummier var uaktuelt.
Jeg lært mye av denne treningen: Huske å fokusere på at trening ikke er pratemøte, husk å trene mot et mål, ikke vær fornøyd med at hunden er rolig når dummiene kastes en meter fra. Den skal være rolig når du kaster 100 m også. For å få til det, må du hente dummiene selv – også 100 m dummiene. Men ta det gradvis! Det tredje jeg lærte var at Ronja fortsatt trenger mye trening på å slappe av ved sekken. Når jeg sitter, kan og skal hun ta det helt med ro, uansett hva som skjer rundt henne. Kort sagt – avknappen må trykkes helt inn.
Bildet er fra en tur på Østensjøvannet på tirsdag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)